Norgespartiet – en samfunnstrussel?

«Vi mener det er feil at et lite mindretall av politikere skal kunne ta viktige beslutninger for det norske folket, når disse gang etter gang fatter beslutninger som ikke samsvarer med folkets interesser.»

Den 13. august 2015 publiserte Dagbladet et stygt angrep mot det nystartede Norgespartiet med kronikken «Norge – et skjult diktatur». Dessverre er retorikken fra John Færseth en studie i grove usannheter og en simpel stråmannsargumentasjon. Det hele toppes med at Færseth påstår at det på Norgespartiets nettsider skal være publisert antisemittiske tekster.

Til tross for at Færseth gjentatte ganger har lovet å legge frem dokumentasjon på de antisemittiske tekstene, har bevisene så langt glimret med sitt fravær. Påstanden var mao. en grov usannhet, antakelig fremmet for å sette Norgespartiet i et så grellt lys som mulig.

Vi i Norgespartiet ønsker et nytt politisk system bestående av direktedemokrati og bindende folkeavstemninger. Kort fortalt handler det om at all den makten som i dag kontrolleres av en liten politisk elite ved Storting og Regjering – at denne makten overføres til folket. Vi mener det er feil at et lite mindretall av politikere skal kunne ta viktige beslutninger for det norske folket, når disse gang etter gang fatter beslutninger som ikke samsvarer med folkets interesser.

Vi hater ikke noen partier, men vi står fritt til å kritisere enhver politikers ytringer og handlinger, enkeltpartier eller regjering og storting. Det er kun gjennom full åpenhet, innsyn, og via usensurert kritikk at et velfungerende demokrati kan bestå.

Det er en kjent sak at mange i dette landet er svært kritiske til norges krigshandlinger i Libya. Norsk militært materiell og mannskap ble faktisk lovet bort til regelrett folkemord, uten at det norske folket hadde en mulighet til å motsette seg dette. I etterkant vet vi at norske jagerflypiloter for det meste bombet mål ut fra magefølelsen, og at man ikke hadde noe stortingsvedtak i ryggen når «Norge» først lovet bort krigsmateriell og mannskap. På godt norsk kalles slike handlinger å “suverent sette seg over alt som finnes av lover og regler”.

Med et fungerende direktedemokrati og en bindende folkeavstemming, ville ikke jagerfly og bomber misbrukes til terror på fremmed jord – uten samtykke fra befolkningen.

Med direktedemokrati ville det fort blitt slutt på uansvarlige pengeoverføringer fra norske myndigheter til politikere og organisasjoner i utlandet. Clinton Foundation, IMF og EU ville med stor sannsynlighet ikke fått et rødt øre av Norge.

Samme skjebne ville antakelig ramme andre unødvendige tappinger av den norske statskassa. Samtlige av bomringene ville blitt fjernet nærmest over natten. På samme måte kunne man fjernet unødvendige og irriterende avgifter for å parkere biler på offentlige plasser.

Med direktedemokrati ville elektronisk opptaksutstyr for lengst ha vært på plass i alle norske domstoler. Dommere som førsøkte å forhindre en part i å ta opp lyd fra rettsaker, unnlater å realitetsvurdere fremlagte beviser, eller ikke begrunner en dom på en fornuftig måte – ville antakelig måtte finne seg et annet yrke. Vi kan vise til svært mange eksempler hvor dommere og norske domstoler bryter menneskerettighetene, og hvor enkeltindivider får sine liv ødeleagt pga. irrasjonelle dommer og kjennelser. Det er heller ikke bra at man i tillegg til domstolene har fått flere dommertribunaler hvor offentlige personer bryter menneskerettsloven over en lav sko. Eksempler på slike dommertribunaler er Barnevernet og Markedsrådet.

Med direktedemokrati kunne ressurser som villfisken, kysten, drikkevannet og fossekraften blitt sikret som allemannseie, og ikke solgt unna til kyniske kapitalinteresser. Kanskje direktedemokratiet også kunne bidratt til å beholde flere jobber i Norge. Det er ikke utenkelig at det norske folket hadde forstått nytteverdien av å foredle fisken her hjemme, fremfor å sende den flere ganger rundt jorda for å sikre de økonomiske interessene til en liten elite. Det er en tragedie at den norske politiske eliten i mange år har solgt eller gitt bort folkets realverdier.

Med direktedemokrati ville vi antakelig sett en snarlig avvikling av EØS-avtalen og vi kunne ha kvittet oss med all sløsingen av penger i forbindelse med norske politikeres kontinuerlige tilpasning av norges lovverk til EUs regelverk.

Med direktedemokrati ville uansvarlige nasjonale og kommunale lån i private banker i løpet av kort tid kunne bli erstattet med at Norge som nasjon selv skaffet pengene til veie ved å trykke disse selv. De samme pengene ville deretter kunne lånes ut rentefritt til de ulike formålene, og på den måten spare nasjonen (skattebetalerne) for enorme utgifter i form av renter til private banker.

Vi er også overbevist at det med et direktedemokrati ville blitt slutt på norske krigshandlinger i andre land, da vi er av den oppfatning at den norske majoriteten ikke ønsker at Norge skal bidra til folkemord og terror. Det kunne antakelig også blitt et klima i Norge for at man tok til motmæle mot den amerikanske administrasjonens hat- og krigsretorikk, og åpenbare terror i land som Irak, Afganistan, Libya og Syria.

Norsk utenrikspolitikk er i dag bl.a. delaktig i at svært mange mennesker lider under umenneskelige forhold i Syria. Dette fordi Norge aktivt støtter USAs sanksjoner mot det landet. Med et direktedemokrati på plass ville det norske folket kunne oppleve full åpenhet og innsyn i politikken, og kunne via bindende folkeavstemminger hatt en mulighet til å forhindre at en liten politisk elite tvinger Norge med i folkemord og internasjonale avtaler og regelverk som ingen ingen er tjent med (TTIP/TISA).

Hvis Færseth har mot nok til å svare med å ta utgangspunkt i hva Norgespartiet faktisk står for, ville det vært interessant å vite om han mener at direktedemokratiet i Sveits er farlig? Det er nemlig den politiske modellen vi ønsker å innføre i Norge. I Sveits misbrukes ikke nasjonens penger og ressurser slik det gjøres i Norge, noe som utvilsomt har bidratt til at det sveitsiske folket nyter godt av et svært lavt skattetrykk. I Sveits ofres heller ikke egne og andre lands innbyggere i krigshandlinger mot andre nasjoner.

Et direktedemokrati er ikke farlig. Historien kan ikke vise til et eksempel hvor flertallet i en befolkning har tatt til orde for krig mot andre nasjoner. Alt tyder på at et direktedemokrati vil kunne danne grunnlaget for varig fred i verden. Et direktedemokrati er heller ikke partipolitikk – det er folkets politikk.

Skrevet av Lars Rønbeck og Tore B. Krudtaa


Replikken ble publisert første gang i Dagbladet den 20.11.2016, som et tilsvar til grove usannheter fremmet av journalist John Færseth.

Foto: Idaho Wildfire, av U.S. Fish and Wildlife Service. Lisens: CC – Creative Commons. Beskjært av webmaster.

DEL