Ja-- De penga--- PDF Skriv ut E-post
Skrevet av John Langvad   
tirsdag 08. september 2009 10:46

 

 

Ja-- De penga---  
 
 
 
Når alle stater har gjeld- hvem er det da at de låner penger av? 
På Island lånte man penger i banken og disse blev brukt til å kjøpe aksjer i samme bank. Og disse aksjene blev brukt som sikkerhet til å låne ut nye lån. Bl. a. dette gjorde Island, så i løpet av en natt så falt verdien på den islandske kronen med helle 33%.  
       
Samme dag stengte man børsen og de tre største bankene ble overtatt av den islandske sentralbanken med en gjeld på nesten ti ganger islandskeB.N.P.
 
Alt dette fordi de hadde levd for høyt på lånte penger.   -Ja hva er penger? 
Vi kan starte med å påstå at penger er skapt av ingenting- tatt rett ut av luften- av sentralbankene og blir lånt ut til samfunnet. De blir lånt ut med krav om renter som må innbetales i tillegg til lånet. Så samfunnet skylder altså mer penger enn det som blir laget av penger. Det skapes mindre penger enn det kreves inn. Uansett hvor mye penger vi har, så skylder vi tilsvarende pengemengde pluss rentene.
Dermed må pengemengden hvert år økes med summen av alle rentene som er krevd på tidligere lån. Vi får en eksponentiell vekst som er en matematisk umulighet. Systemet vil kolapse før eller siden.  Og det er det vi ser over hele verden idag.
 
Ja- vi kan rolig slå fast at vårt økonomiske system er ubrukelig til å skape gode samfunn.  Det er sorterende- noen mennesker blir utrolig rike, og andre blir fattige uteliggere, narkomane eller alkoholikkere.  Og systemet er årsak til mange kriger for disse redder landenes arbeidsplasser og økonomi.
 
Det er nå så mange som kritiserer denne globaliserte økonomien og påviser feil efter feil. Men det er ingen som hittil har lagt frem et nytt og bedre økonomisk system til å overta.
 
På data er det mange hjemmesider til å påpeke feilene. F.eks. "Samfundsliv" som startet opp 1931 og kommer nå ut med 6 store nummer pr.år.
Avisen bygger  på B.D.Brochmanns sosialrevolusjonære påstander, som bygger på tankene om de fiktive og reale verdier. 
Og ikke minst dette misforholdet mellom produksjon og økonomi. For dersom produksjonen blir for stor- da faller prisene, med konkurser og arbeidsløshet som resultat. Det svekker oppgaven for målet for all produksjon er at det skal bli nok av varer til alle til billigst mulig pris - ja kanske til nullpris. Men i vårt tilfelle så er prisene det viktigste. De må stadig økes for at systemet skal bevares.
 
I dag er der mange høyt utdannede ungdommer som på data går utålmodig tilverks for å oppklare økonomien, ved å forske på hvorledes den fungerer. De mener at pengene blev til ved en ide hos en gullsmed, som fant ut under prosessen at der blev liggende noen verdier (mynter) i hans pengeskap som egentlig ikke var hans.
Han laget sedler på verdier han ikke hadde- til utlån. Dette var starten på bankvesenet- historiens mest lønnsomme og svindelaktige bedrift- man bare tryllet frem verdier" ved  hjelp av litt blekk og papir. Det behøves ikk en trylleformel engang.
 
Når sentralbanken skaper "nye"penger så lånes disse ut til samfunnet- med krav om renter, som rentebærende lån. Derfor er penger lik gjeld. Så alle pengene som finns er nemlig til syvende og sist gjeld til en utlåns-institusjon.
Kisepakkene er også rentebærende lån. De skal betales tilbake med renter,  og er en økning i pengemengden. Da vil de pengene som  allerede finnes der miste litt av sin verdi- de må konurrere om de samme varene og tjenestene. Det er ikke varene som er blitt dyrere, det er pengene som er blitt mindre verdt.
    
Ja slik forsøker de unge på nettet  å finne løsningen på finanskrisa. Men det blir vel ingen forandring før vi blir enige om at dette er ikke et pengeproblem- men et  fordelings-problem. Dersom vi  produserer nok av alle ting til alle, som nå- så er det nedvurdering av menneskeheten- dersom vi ikke finner en ny og bedre fordeling av godene.
 
 John Langvad
Sist oppdatert ( tirsdag 08. september 2009 11:03 )