|
|
|
| Skrevet av Randi Jenssen |
| torsdag 03. februar 2011 18:52 |
|
Hvor har den norske «kjernefamilien» tatt veien?
Norske politikere har alltid skrytt av den norske «kjernefamilien» og fremmet dette i alle sine taler og reklamer for Norge. De skryter fortsatt av den sunne flotte og typisk norske familien som Norge består av, 2,3 unger, hund, hus, bil og alt dette. Men hva er egentlig den Norske kjernefamilien?
Kjernefamilie er en husstand bestående av foreldre og barn. En kjernefamilie er en del av en større slekt. Eventuelt kan en kjernefamilie bestå av steforeldre og -barn eller adoptivforeldre og -barn. Det omfatter det som til vanlig anses for den grunnleggende formen for familieliv, siden foreldre og barn som ikke har nådd voksen alder vanligvis bor sammen. (kilde wikipedia.no) Så hvor har denne kjernefamilien tatt veien? Og hva skal til for å klare å være en slik kjernefamilie i Norge? For å få svar på dette må man spørre barnevernet. For de tror nemlig at de sitter på fasiten for hvordan dagens kjernefamilie skal se ut, og være. Kjernefamilien burde i følge barnevernet oppløses fortest mulig, og foreldre og barn burde skilles på tynnest mulig grunnlag. Om barnevernet må lyve, stjele eller bryte grunnloven for å få dette til, så gjør de dette. For familier bør ikke og kan ikke under noen omstendigheter få lov til å ha et trygt, godt og normalt familieliv. Barn burde ødelegges tidligst mulig slik at barnevernet kan få best mulig kontroll over dem i senere alder og slik at når disse barna igjen er voksne og tenker på å få sine egne barn, er de så svake at barnevernet kan gå inn uten grunn og fjerne barnet fra foreldrene. Dette er barnevernets fasit på den sunne Norske kjernefamilien i Norge.
Fosterfamilien. Disse skal hjelpe barnet videre, gi de gode verdier i livet og sørge for at alle deres behov blir møtt. I de aller fleste tilfeller skjer ikke dette. Barna kommer inn i en veletablert familie, og må tilpasse seg deres rutiner og hverdag. Noe som er hardt i seg selv bare det. Barnet kan ha allergier, og andre problemer som barnet trenger hjelp til, som fosterfamilien kanskje ikke har så stor erfaring med, og som de derfor unnlater å følge opp. Barnet kan ha adferdsproblemer som følge av diagnoser barnevernet ikke har ville ha utredet, og barnet blir derfor automatisk stemplet som en problem unge som trenger andre ting som er til mer hinder for barnet enn til hjelp. Men noen ganger er det ikke fosterfamilien sin skyld at barnet lider under deres omsorg. For fosterfamiliene må nemlig samarbeide med barnevernet, og det er sjelden barnevernet har barnets beste i tankene og motarbeider fosterfamiliens forsøk i å få til en positiv situasjon for barnet. Men så er det også desverre mange fosterfamilier som kun er dette for å tjene penger og ikke for å hjelpe barna. Så om man må velge en av to onder, hva vil man da at barnet skal oppleve?? Ingen av delene!!!
Så hva skal til for at biologiske foreldre kan få beholde den familien de gledet seg til å få? En fantastisk god advokat, baller av stål og et pågangsmot som kan ta pusten fra alle som kommer i ens vei. Og sist men ikke minst, en gruppe mennesker som støtter, hjelper og pusher en videre selv om man har mest lyst til å bare gi opp og legge seg ned å dø. Foreldrene må iverksette tiltak lenge før barnevernet kommer inn i bildet, og klare å få en meget god tone med de som er spioner for barnevernet. Feks, barnehager, helsestasjoner, leger, familiekontorer osv.
Man må aldri ha en dårlig dag, huset må være ryddig, støvfritt og perfekt til en hver tid, og man må ha godt innarbeidet rutiner i hverdagen slik at alt kan times ned til minuttet. Man må ikke ha en turbulent fortid, så man må planlegge fremtiden sin fra fødselen av. Aller helst burde man være en robot, som utførte alt automatisk og gjør alt perfekt. Og kanskje en dag kommer de også. Men frem til da foretrekker nok de aller fleste å være mennesker med feil og som kan fungere i en normal hverdag med både små og store problemer.
Min definisjon på kjernefamilien er en familie som ikke er perfekt, men som elsker, støtter og er der for hverandre i tykt og tynt. Hva er din definisjon på en typisk kjernefamilie? |



