| Tilbakeblikk på året 2009 |
|
|
|
| Skrevet av Tore Willy Johansen |
| torsdag 28. januar 2010 19:21 |
|
Tilbakeblikk på året 2009 Mange var de som våknet med ”skallebank” og en dårlig smak i munnen i starten av 2009. Ikke bare på grunn av for mye inntak av ”jubelbrus”, men på grunn av at livsløgnen begynte å åpenbare seg for de fleste. Løgnen som mange var blitt pådyttet via økonomenes iherdige bruk av medias påvirkningskraft, var nå i ferd med å bli et mareritt for dem som hadde latt seg ”lure” inn i fond og et oppblåst aksjemarked.
Lovnaden om at pilene bare ville fortsette å peke oppover i mange år, ble gjort til skamme. Det ble en bitter erfaring for dem som spesielt hadde lånt penger for å få være med på ”oppturen”. De som ikke hadde latt seg lure ble i forkant nesten ”geniforklart” som evneveik og som noen raringer som ikke kjente sin besøkelsestid med å høste av et marked som var svært innbringende. Uttalelser som at man sto igjen på perrongen etter at toget var gått, var flittig brukt. Selv er jeg glad for at jeg ikke ble med dette toget.
Da har det vært mer riktig å plassere det Norske folks oljerikdom inn i multinasjonale storforetak som har den eneste hensikt til å ekspandere og samtidig ”spise” konkurrenter til frokost for samtidig å generere mest mulig profitt til eierskapet. Når våre folkevalgte prioriterer på denne måten så må vi ikke bli overrasket av resultatet. Det som ”fattig Norge” på 50-60 tallet bygde opp, har vi ikke råd til å vedlikeholde med vår oljerikdom på 80-90 tallet og opp til dags dato. Våre politiske ledere som er valgt av folket har fått lov til å fjerne seg fra den sosialpolitiske linjen som var gjeldene etter 2 verdenskrig.
Vi har vært for lite engasjert i å stille krav om å videreføre den sosiale enhetstanken. Derfor har samfunnet fått lov til å utvikle seg på en usosial måte. Spriket mellom ”fattig og rik” er blitt åpenbar, og virker både kvalmende og urettferdig. Sånn går det når noen har fått lov til å prise sin innsats i samfunnet mye høyere enn andres innsats. Ja noen prissetter seg som nesten UERSTATTELIG, mens andre bare må akseptere minstelønn. Denne umoralske lønnsutvikling vil bare rive grunnen under velferdsstaten på sikt, da bare de som har god råd kan ta del i de tilbud som offentligheten har lagt ut på anbud.
Hvis vi fremdeles ønsker å framstå som en velferdsstat så må vi gå bort ifra at ”alt skal lønne seg” mentaliteten. Det at ting lønner seg kan umulig harmonere med utgifter til allmenn helse, transport, utdanning med mere.
Vi er i ferd med å bli et samfunn designet for de vellykkede, på bekostning av de mindre vellykkede. På den andre siden kan det vel være MEGET LØNNSOMT å bruke det Norske folks oljerikdom på nettopp disse feltene…., før at formuen forsvinner på børsen.
7510 Skatval.
|
| Sist oppdatert ( mandag 01. februar 2010 22:07 ) |



