Sviket mot folket!

Storting, Regjering og Byråkrati

tvinger på oss Bomstasjoner.

Folket vil ikke ha disse!

Er det Demokrati?

I verdens rikeste land kan ikke politikerne hurtig nok få bygget nye bomstasjoner.

De planlegger daglig opprettelse av nye slike veisperringer.

Politikerne har gått aldeles ”bananas”.

Dette er århundrets største utplyndring av bilistene, og for tiden ser det også ut til å være den største vekstnæringen i Norge. Det bygges snart like mange bomstasjoner som det opprettes nye enkeltmannsforetak?

Etter Grunnlovens § 75 bokstav D, står det at: ”Staten” skal bevilge de til statsutgiftene fornødne pengesummer.

I Veilovens § 19 står det at det er ”Staten” som bærer utgiftene til den felles veg-administrasjonen i fylkene.

I Veilovens § 20 står det ”Staten” bærer utgiftene til planlegging, utbedring, vedlikehold og drift av riksveiene her, og utgiftene til eiendomsinngrep.

Fylkeskommunen bærer utgiftene for fylkesveier og kommunene for kommunale veier.

Sviket mot Grunnloven

 Norges folkevalgte har gjort seg skyldige i løgn, svik og bedrag overfor velgerne. Dette vil her bli belyst i detalj, blant annet ved professorers uttalelser, juridiske bøker og skriv og ikke minst selve Norges Grunnlov, både dens paragrafer, ånd og prinsipper.

En anklage mot Norges Storting og regjering

Norsk tilknytning til EØS og ev. medlemskap i EU kan aldri bli forenlig med Eidsvoll forfatningen – Norges Grunnlov – vårt frihetsbrev.

De politiske partiene lager lover og regler basert på egne synsinger, og ikke etter Grunnlovens ånd og prinsipper. En slik fremgangsmåte for å lage lover og tolke de någjeldende lovene kan kalles ”Parti-krati”.

Partiene som nå er representert på Stortinget vil ikke se og erkjenne hva Grunnloven egentlig sier oss, men legger tvert imot opp til å legge Norge inn under ”Fremmede Makters Territorium og Herredømme”. Dette er stikk i strid mot Grunnlovens ånd og prinsipper.

 Les hele artikkelen på Nyhetsspeielt ved å klikke her

Tilbakeblikk på året 2009 

Mange var de som våknet med ”skallebank” og en dårlig smak i munnen i starten av 2009. Ikke bare på grunn av for mye inntak av ”jubelbrus”, men på grunn av at livsløgnen begynte å åpenbare seg for de fleste. Løgnen som mange var blitt pådyttet via økonomenes iherdige bruk av medias påvirkningskraft, var nå i ferd med å bli et mareritt for dem som hadde latt seg ”lure” inn i fond og et oppblåst aksjemarked.

Lovnaden om at pilene bare ville fortsette å peke oppover i mange år, ble gjort til skamme. Det ble en bitter erfaring for dem som spesielt hadde lånt penger for å få være med på ”oppturen”. De som ikke hadde latt seg lure ble i forkant nesten ”geniforklart” som evneveik og som noen raringer som ikke kjente sin besøkelsestid med å høste av et marked som var svært innbringende. Uttalelser som at man sto igjen på perrongen etter at toget var gått, var flittig brukt. Selv er jeg glad for at jeg ikke ble med dette toget.