Kong Haralds Nei – hva med biskoper og generalsekretærer?

Grunnloven – Norges frihetsbrev raseres!

I Kirke-stat utredningen ble det til slutt slik at man mer eller mindre opphevet Norges gamle velprøvede fundament av konfesjonsbundethet til ”evangelisk-luthersk” verdifundament for stat og kirke og deres samarbeid med kirken. Staten har gjentagende ganger brutt Grunnloven og misbrukt sin makt overfor kirken – og kirken er ikke uten skyld de heller for forkynnelsen har sviktet og grensene som Grunnloven setter for samspillet – er overskredet. (Se ”Kirkens Grunn” fra 1942 i oppgjøret med nasjonal-sosialismen hvor dette er klart utrykt.) Folket vil ha et fellesskap i landet med en Konge som topp for samfunn og menighet som sier ”Alt for Norge.” Men den stadig mer frafallende økumeniske kirken orienter seg tilbake til ”Moderkirken”, synes å bry seg stadig mindre om folket – og sier ”Alt for kirken”. Institusjonen synes å stå i fokus.

Sosialisten - som ikke tror på noen Gud – men er orientert mot makten og sitt utopiske likhetssamfunn – er like uinteressert i folkets frihet og fred og sier ”Alt for staten” – som vi behersker – hvor alle skal bli like som vi. (Dette er forøvrig en urgammel konflikt en kan lese om i krirkehistorien hvor keiseren vil ha makten til biskopen og omvendt. Så er konflikten i gang – i stdet for å holde seg Gr.l. etterrettelig til fordel for folket.) Det synes som det bare er Kong Harald igjen som tenker på folket og folkets enhet og fundament i Grunnloven. Dette er vel utredet av tidligere sjefsredaktør Finn Jor i boken ”Kong Haralds Nei!” Merkelig nok er det få media som virkelig har våget å skrive noe fyldig om denne store og veldokumenterte saken om kampen mot kristendommen i Norge.

 Synnøve i UD lekket om EØS-forhandlingene

Hun er Norges absolutte NEI-dronning

Nedenfor følger teksten i ovenstående artikkel fra 1992

Politikkens Giljotin - Psykiatrien

Artikkel fra Dagbladet lørdag 21. mars 1992

EØS-BOMBEN som sendte jurist og tidligere Diplomat i utenrikstjenesten, Synnøve Fjellbakk Taftø på hode inn psykiatrien i 16 lange år, som politisk dissident.

Hun er fortsatt fanget i psykiatriens galskap. Hun er etter sine avsløringer om statsstyrelsen, tvangsinnlagt et sted mellom 15 til 20 ganger og tvangsmedisineres eller rettere sagt dopes ned og forgiftes fortsatt. Dette har pågått helt siden februar 1994.

Nedenfor følger teksten i artikkelen fra 1992