Folkets fulle innsyn i stats & kommuneregnskapene

Et obligatorisk grunnlag for Juridisk Bindende Folkeavstemminger om skatter og avgifter, samt bevillinger til de ulike samfunnsområder.

Norgespartiet fremmer her forslag om folkets fulle innsikt i hvordan våre myndigheter forvalter statens inntekter opp mot statens utgifter.

Vi ønsker et dataprogram etter modell av bankenes håndtering av sine kunders kontoer.

Banken har kontinuerlig oversikt over alt vi handler og betaler med elektroniske penger. Via VISA kortet kan de også se hvor vi har handlet og faktisk hva vi har handlet.

Slik vil vi at stats & kommune regnskapene skal fungere:
At stats & kommune regnskapene skal kunne følges og kontrolleres elektronisk av folket via internett på en egen hjemmeside, gjennom et slikt avansert dataprogram (regneark-database) som bankene har, og som ved en oversiktlig hovedside viser de totale inntekts og utgifts posteringene i statens og kommunenes regnskaper.

Her skal det da settes opp X antall synlige tekstbokser for de mest aktuelle inntektskilder samt tekstbokser for de mest tunge utgifter.

  • På inntekssiden får man da forslagsvis følgende poster: – skatt på lønn – moms – arbeidsgiveravgift – inntekter på olje – drivstoffavgift – bompengeavgift – alle øvrige avgifter på bil ca 18 stk – avgift varelager – investeringsavgift/avskrivnings beskattning – inntekt innkasso saker – kapitalskatt – energiintekter vannkraft osv.
  • På utgiftssiden får man da forslagsvis følgende poster: – sykehusdrift – forsvarsutgifter – utgifter for stats & kommune administrasjon (byråkrati) – trygdeutgifter – infrastruktur vei og jernbane – osv.

Vi snakker her om en i dypet fullstendig detaljert statlig og kommunal konto oversikt.
En kontooversikt hvor alle landets innbyggere kan ha en løpende oversikt over statens alle posteringer ned til den aller minste kvittering. En oversikt som er live oppdatert ved enhver postering som blir utført.

Bankene leverer i dag slik live kontooversikt til sine kunder, og det krever i sin tur igjen et avansert system (database) for å holde orden på alle kundenes posteringer ut og inn av banken med små og store beløp. Totalt er det snakk om store inn og ut summer.

Slik vil vi også at stats & kommune regnskapene legges opp. Man skal kunne logge seg inn på stats & kommune regnskapene når tid som helst og se den nasjonale og kommunale økonomiske statusen.

Det finnes ingen som helst grunn til at VI FOLKET ikke skal ha slik økonomisk kontroll med statens og kommunenes økonomi. Det er tross alt våre skatte og avgiftspenger som driver dette landet.

Og det er påkrevet med en slik oversikt i et Direkte Folkestyre, som gir oss folket et solid grunnlag til å ta beslutninger i juridisk bindene folkeavstemminger. Det være seg folkeavstemming om bevilgninger til forsvaret, helsevesenet, skole, politi, veibygging osv.

Såkalte sekkebeløp skal og får ikke forekomme i dette regnskapet. Da slikt gir grunnlag for skjulte transaksjoner.

I et direkte folkestyre skal folket på denne måten – og til enhver tid – kunne ha et solid grunnlag for å kunne bedømme den nasjonale og kommunale økonomien, og på det grunnlaget kunne avholde juridisk bindende folkeavstemminger både nasjonalt og kommunalt om hvordan de forskjellige samfunnsområder skal prioriteres. Dette i kombinasjon med hvilket skattetrykk folket ønsker for privat og næringslivs-sektor.

Det blir et system hvor folket i praksis øremerker beløpene som skal gå til de ulike samfunnsområdene.
Såkalte fiskal avgifter som den norske stat i dag opererer med vil konsekvent falle bort. Et eksempel her er bensinavgiften som går direkte i statskassen til allehånde forskjellige uspesifiserte formål.

Drivstoffavgiften er en slik fiskal avgift. Der går det ikke en eneste krone til veibygging. Et sted mellom 18 til 20 milliarder årlig soper staten inn på drivstoffavgiften.

Hadde vi folket hatt dette systemet på plass i dag ville vi enkelt kunnet se hvor f.eks. de RødGrønne i sin tid – via Stoltenberg – delte ut på hundredevis av milliarder rundt om i verden.

Betreffende næringslivet foreslår vi en klassifisert beskatning av bedriftene basert på antall ansatte og brutto omsetning.

Bedrifter med 1 ansatt, 2 ansatte, 3 ansatte, 4 ansatte osv. oppover i en hensiktsmessig oppdeling. Og hvor det defineres en øvre grense for definisjon av mellomstor bedrift samt småbedrift.

Det er nødvendig for å få et bilde av hvordan de forskjellige bedrifter bør og kan beskattes.

I dag er det et skattetrykk på små og mellomstore bedrifter som Norgespartiet mener tjener samfunnet dårlig.
Dette i kombinasjon med et byråkrati, lov og regelverk som må revideres kraftig.

Foto av Chris-Håvard Berge, skalert av Norgespartiet, lisens Creative Common

DEL