Direktedemokrati-modell for Norge

Norgespartiets forslag til en direktedemokrati-modell for Norge:

I et direktedemokrat vil folket være “Den Lovgivende Makt”. Regjeringen “Den Utøvende Makt”, og Domstolene “Den Dømmende Makt”. Det skal også avholdes en juridisk bindende folkeavstemming om en evnt. 3-deling av forvaltningen.

Det settes inn et Grunnlovs-tillegg som opphever parlamentarismen og oppretter Direktedemokratiet og Direkte Folkestyre. Begrepet Storting avvikles og erstattes av et Folketing, som da vil være hele folket. Folket velger nå sin egen Regjering og kommunestyrer direkte.

Partiene i et direktedemokrati vil ikke ha politisk makt, men vil bestå som ideelle organisasjoner.

Organisasjonsfriheten  i Norge vil ikke forsvinne og partiene vil da i fremtiden kun fungere som idé partier og levere forslag til folkeavstemminger på lik linje med alle andre. I et direktedemokrati skal alle kunne levere forslag til juridisk bindende folkeavstemminger. Dette kan være enkeltpersoner, lag, foreninger og organisasjoner.

Regjeringen – den utøvende makt

Det innføres direktevalg av personer til regjeringen.

Det nomineres x antall personer fra hvert fylke.

Regjeringen skal bestå av totalt 2 personer fra hvert fylke.

De enkelte fylker avholder folkeavstemminger om hvilke personer som skal sitte i regjeringen fra hvert fylke.

Underlagt regjeringen har vi de ulike departementene.

Slik vi ser det skal justisdepartementet bestå av både legfolk og jurister. Disse utarbeider nye lover i tråd med Grunnlovens ånd og prinsipper, samt administrerer innkommende lovforslag.

Nye lover skal kvalitetssikres opp mot gjeldende lover inklusive Grunnloven. Nye lover kan ikke være i strid med Grunnloven.

Lovutvalget legger så de nye utarbeidede lovforslagene frem for folket til folkeavstemming.

Politiske organisasjoner og privatpersoner likestilles som forslagsstillere.

Dersom noen ønsker en lovendring samler man inn x antall underskrifter og lovforslaget kommer da opp til folkeavstemming.

Domstolene – den dømmende makt

Flere endringer må på plass dersom man skal få et velfungerende rettssystem.

For det første må menneskerettighetene etterfølges i det praktiske arbeidet i regi av de ulike domstolene.

For det andre må det innføres et krav om at samtlige kjennelser, dommer osv. må begrunnes skikkelig. Det er fullstendig uakseptabelt at en domstol utsteder en dom eller kjennelse som ikke er begrunnet ut fra de faktiske forhold.

For det tredje må flere lover skrives om slik at det ikke legges til rette for korrupsjon, kameraderi og politisk styring i rettssystemet. Et eksempel på en fullstendig irrasjonell lovtekst er paragraf 30-9, annet ledd i tvisteloven, hvor det står at dommere ikke trenger å begrunne en dom dersom alle dommerne er enige. Å vise til enstemmighet er ingen begrunnelse, det er kun maktmisbruk og en lovtekst som har ført til svært mange uansvarlige kjennelser og dommer.

Fylkene

Fylkene skal fungere som fylkesråd hvor kommunene kommer sammen for å drøfte og evnt. vedta samarbeid om gjennomføring av felles prosjekter.

Prosjektene legges ut til folkeavstemming for endelig vedtak.

Fylkeskommunen i sin nåværende form avvikles, innklusive fylkesmannsembedet.

Nåværende fylkesveier blir kommunale veier.

Kommunene

Kommunestyrene skal bestå.

Forskjellen i forhold til dagens politiske system blir direktevalg av personer til kommunestyrene.

Generelt om valg

Folket ved de enkelte innbyggerne leverer forslag til representanter til den kommunale og nasjonale nominasjonskomiteen. Enkeltpersoner kan også foreslå seg selv. Nominasjonskomiteen sjekker om de nominerte tilsfredstiller kravene til valgbarhet, samt at de nominerte er villige til å stå på valglista. Forslagene til nominasjonskomiteen legges ut på Internet slik at alle kan sjekke at deres forslag er kommet med.

Det avholdes deretter direktevalg av personer til kommunestyre.

Fylkene nominerer sine personer til regjeringen og det avholdes deretter direktevalg av Regjering.

Innsyn og åpenhet

For at man skal sikre en mest mulig rettferdig saksbehandling ved valg, i regjeringen, i domstolene, samt i fylker og kommuner er det et krav om at det må være fullt innsyn og åpenhet i alle dokumenter og i alle prosesser som fører frem til vedtak og lovendringer.

 

 

 

DEL