Politikkens Giljotin - Psykiatrien

Artikkel fra Dagbladet lørdag 21. mars 1992

EØS-BOMBEN som sendte jurist og tidligere Diplomat i utenrikstjenesten, Synnøve Fjellbakk Taftø på hode inn psykiatrien i 16 lange år, som politisk dissident.

Hun er fortsatt fanget i psykiatriens galskap. Hun er etter sine avsløringer om statsstyrelsen, tvangsinnlagt et sted mellom 15 til 20 ganger og tvangsmedisineres eller rettere sagt dopes ned og forgiftes fortsatt. Dette har pågått helt siden februar 1994.

Nedenfor følger teksten i artikkelen fra 1992

 EØS-BOMBE FRA UD-TJENESTEMANN

Knusende kritikk av fiskeri-avtalen

En tjenestemann i Utenriksdepartementet har i et privat notat kommet med knusende kritikk mot vitale deler av fiskeriløsningen i EØS-avtalen. Viktige avsnitt karakteriseres som "elendige".

Noen av formuleringer i avtalen er "et rent fikenblad...som er kommet inn for å stagge norsk opinion, men uten juridisk og praktisk betydning", heter det i det oppsiktvekkende notatet.

__________________________

Av INGOLF HÅKON TEIGENE

__________________________

Dagbladet har en kopi av notatet, som er skrevet tidligere denne måneden - etter at hele avtalen var offentlig kjent. Innholdet står i rak motsetning til det norske regjeringspolitikere har hevdet.

Tjenestemannen som har skrevet notatet har selv ikke deltatt i EØS-forhandlingene. Men vedkommende har fulgt forhandlingene på nært hold og i perioder kommet med innspill underveis. Vedkommende er nådeløs i sin beskrivelse av særlig ett viktig punkt:

Spørsmålet om utenlandske selskap kan kjøpe seg inn i norske fiskeribedrifter eller fiskerederi, og på den måten få en andel av norske fiskekvoter.

"Ingen begrensninger"

Ifølge notatet fra tjenestemannen er det i EØS-avtalen "ingen begrensinger" når det gjelder utlendingers rett til å skaffe seg adgang til fangstkvoter gjennom å kjøpe seg inn i landbasert fiskeribedrifter som samtidig eier fiskebåter.

Etter det Dagbladet kjenner til, finnes det et hemmeligstemplet notat i EF-kommisjonen som i hovedtrekkene tolker spørsmålet om investeringer på samme måten som UD-tjenestemannen gjør i dette notatet. Men regjeringen sier med bakgrunn i to tillegg til EØS-avtalen (se ramme) at Norge har fått unntak som sikrer oss mot en slik utvikling.

Fiskernes tolkning

Notatet fra UD-tjenestemannen er adressert til Norges Råfisklag i Tromsø i forbindelse med den debatten som miljøet rundt Råfisklaget har hatt om EØS-avtalen. Innholdet er i stor grad i overensstemmelse med den tolkningen som Råfisklaget selv har gjort - blant annet med hjelp fra juristene Peter Ørebech og Torstein Eckhoff.

Dagbladet kjenner UD-tjenestemannens identitet. Vedkommende, som selv er jurist, har under hele EØS-prosessen arbeidet på en av de norske ambassadene i Europa som har vært med i forhandlingene.

Men vedkommende ber i notatet om "diskresjon" fordi "jeg fortsatt er ansatt i Utenrikstjenesten".

Fryktet EFs krav

Det er ingen overraskelse at det rettes kritisk søkelys nettopp mot denne delen av EØS-avtalen.

Foran den siste og avgjørende forhandlingsrunden om EØS i Luxembourg i oktober vedgikk sentrale norske forhandlingskilder overfor Dagbladet at EFs krav om rett til investeringer i norske fiskefartøy og norsk fiskeindustri var noe av det de fryktet mest.

Etter forhandlingene sa de norske forhandlerne at de hadde klart å avvise dette EF-kravet.

Kom skjevt ut

Det er denne framstillingen notatet fra den norske tjenestemannen nå setter store spørsmålstegn ved. Vedkommende skriver:

"Ingen begrensninger er tillatt når det gjelder EF-investeringer i fiskeforedlingsbedrifter, holdingselskaper eller selskaper med mange bein å stå på, selv om disse selskapene også er eiere av fiskefartøyselskaper med kvoter. Selskapene kan ikke pålegges å kvitte seg med fiskefartøyselskapene sine, og utlendingene kan ikke pålegges å kvitte seg med sine aksjer i eierselskapene".

Tjenestemannen mener at de norske forhandlerne kom skjevt ut fra starten. I notatet blir det vist til at Island fra forhandlingsstart krevde varige unntak når det gjelder investeringer.

Det har Island også fått. Men da Norge i sluttfasen av forhandlingene kom og krevde "islandske" betingelser, sa EF nei, hevder tjenestemannen.

Dagbladet kjenner til at enkelte EF-land også tolker denne delen av EØS-avtalen som at Norge og Island har fått forskjellige vilkår.

Kritikk

I notatet er vedkommende også kritisk tit andre sider av fiskeriløsningen i EØS-avtalen:

■ ■ EØS-avtalen fører til at noen av bærebjelkene i råfiskloven må endres. "Å tro at EF-reglene tillater markedsordninger tilsvarende de vi har for råfisk i Norge, vitner om en skremmende uvitenhet", heter det i notatet.

■ ■ Tjenestemannen mener også at "EF har forbeholdt seg retten til å benytte antidumping-våpenet mot oss dersom Norge er for nølende med å gi etter for EF-krav".

■ ■ Spørsmålene om transitt av fisk er fortsatt uavklart i avtalen. Enkelt sagt betyr EFs transittkrav at en spansk tråler kan lande fangsten i en havn i Finnmark og fisken bli ført gjennom Norge med bil til et annet EØS-land og bli foredlet der. Tjenestemannen skriver at formuleringene i EØS-avtalen om transitt "innebærer at Norge har godtatt EFs krav om fri transitt, men bedt om henstand med å legge seg flat offentlig".

- Statsrådene må svare

__________________________

Av PER E. ELLINGSEN

__________________________

Krf-leder Kjell Magne Bondevik utfordrer handelsminister Bjørn Tore Godal og fiskeriminister Oddrun Pettersen om å kommentere Dagbladets avsløringer. Før statsrådene har sagt sitt, ønsker ikke Bondevik å gå nærmere inn på EØS-påstande-ne i UD-tjenestemannens brev. -Det er kommet fram så mye forskjellig informasjon om fiskeriene i etterkant av EØS-forhandlingene at det er vanskelig å ta stilling til dette brevet som Dagbladet refererer til, sier Bondevik.

Fanatiske nei-folk

Frp-formann Carl I. Hagen tar ingen notis av UD-tjenestemannens advarsler til Norges Råfisklag.

-Dette brevet er lekket til pressen slik at nei til EF-siden kan få oppmerksomhet i sin motstand til medlemskap, sier Hagen.

Likevel kommer han til å vurdere innholdet i dette brevet sammen med andre kritiske merknader til EØS-avtalen og stille dette opp mot EØS-proposisjonen.

Det er klart det finnes mange positive og negative sider med både EØS og EF, og fiskeriene er heit klart en av de negative sidene, sier Frp-formannen.

Viktig innspill

Dette er et viktig innspill i den løpende debatten om norske fiskeriers vern i EØS-avtalen. Flere jurister som har sett på traktatteksten stiller liknende spørsmål, derfor tar vi henvendelsen på alvor.

Det sier direktør Kjell Hastad i Norges Råfisklag til Dagbladet. Han velger imidlertid å vente med å gi konkrete kommentarer til Råfisklagets styre har sett nærmere på alle de kritiske innvendingene som er blitt reist mot EØS-avtalen.

Den samme holdningen inntar Norges Fiskarlag. Fiskarlaget har tidligere vært svært tilbakeholden med å si noe bombastisk om EØS-avtalen.

- Faktisk galt

__________________________

Av THOMAS SPENCE

__________________________

Statssekretær Jon Ivar Nålsund i Handelsdepartementet avviser innholdet i notatet. Han garanterer at Norge har fått varige unntak.

- Innholdet er faktisk galt. Vi har fått en omforent erklæring som fastslår at vi kan beholde vår nasjonale lovgivning slik den er i dag.

- Det er ikke tatt noe forbehold. Vi betrakter det som et varig unntak fra reglene om fri kapital-bevegelse, sier Nålsund til Dagbladet.

Nålsund sier notatet fra UD-kilden er helt ukjent for ledelsen i Departementet.

Det kom overraskende. Det er helt ukjent for oss at slike synspunkter finnes blant våre forhandlere, sier han.

- Blir saken gransket?

Det får vi diskutere. Jeg vil ikke uttale meg om det nå, sier Nålsund.

- EF får norsk fisk

__________________________

Av THOMAS SPENCE

__________________________

- Dette er helt sentralt, og viser EFs interesse for våre fiskeressurser. Det bekrefter at EF gjennom fri flyt av kapital kan komme inn og få hånd om våre fiskeressurser, sier Sps leder Anne Enger Lahnstein.

Hun synes det er veldig bra at dette kommer opp, og regner med at Fiskarlaget vil se nøye på saken.

- Det er tragisk hvis det ligger i EØS-avtalen et sugerør til norske kvoter. Det var nettopp en slik kobling vi skulle unngå.

Nå kan de kjøpe seg inn i norske bedrifter og fartøyer som har fiskekvoter. Dermed får EF adgang til norsk fisk. Det har vi visst hele tida at EF er interessert i, sier Lahnstein til Dagbladet.

Hun krever også offentliggjort det hemmelige EF-notatet.

De kan ikke holde borte informasjon. Det er lureri, sier Lahnstein, som er glad UD-kilden gikk ut.

Bildetekst: -Bekrefter at EF kan kjøpe seg inn i norske bedrifter og fartøyer som har fiskekvoter, sier Sp-leder Anne Enger Lahnstein.

- Informasjonen holder ikke vann

__________________________

Av PER E. ELLINGSEN

__________________________

- Dette brevet er en ytterligere bekreftelse på at statsråder og topp byråkrater i Fiskeridepar-
tementet og Handelsdepartementet har rotet rundt med informasjon som ikke holder vann.

Dette sier SVs fiskeripolitiske talsmann, Reidar Johansen til Dagbladet. Han varsler at SV kommer til å drøfte saken i stortingsgruppa en av de første dagene Det er sannsynlig at gruppa vil be fiskeriminister Oddrun Pettersen og handelsminister Bjørn Tore Godal om en redegjørelse i Stortinget på bakgrunn av Dagbladets avsløring.

Ifølge Reidar Johansen viser brevet, som Dagbladet refererer til, at en EØS-avtale er verdiløs og livsfarlig for norske fiskere Avtalen vil undergrave alle «viktige styringsmuligheter over ressursene i havet. Dette gjelder spørsmål om transitt. Investeringer og markedsordninger, kort sagt norsk fiskerilovgivning.

-Det er oppsiktsvekkende at tjenestemenn i UD vet om dette, mens toppbyråkrater og den politiske ledelse avfeier både næringsorganisasjoner og oss andre som er kritiske til EØS-avtalen, sier Johansen.

"Elendig resultat"

Her følger et par av de mest kritiske avsnittene i det notatet som en norsk tjenestemann i Utenriksdepartementet har skrevet:

"Da det endelige resultatet på fiskerisektoren begynte å avtegne seg, anmodet jeg forhandlerne på norsk side om å vurdere å ta fisken fullstendig ut av avtalen. Dette bie avvist med den begrunnelse at en sånn løsning var EF ikke interessert i. Det var naturligvis også jeg fullstendig klar over. Men å betale så dyrt for å få tollfrihet for råstoff som EFs fiskeriforedlingsindustri så sårt trenger, er iallfall ikke Nord-Norge interessert i".

"Allerede da de innledende samtaler med EF tok til i 1989, gjorde Island gjeldende at landet måtte ha varige unntak når det gjaldt utenlandske investeringer i fiskeindustrien, både fartøyer og landbaserte anlegg. Norge derimot gjorde ikke gjeldende noe ønske om unntak fra slike investeringer. Etter at forhandlingsresultatet i arbeidsgruppe II (kapital og tjenester) var klart, ble det spørsmål om hvordan det nå stilte seg med utenlandske investeringer i norske trålerrederier, med de følger dette ville få for EF-mve-storer til å sikre seg norske kvoter. Ingen fare, sa de norske forhandlerne og prøvde fortvilet å få EF til å gå med på å gi "islandske" betingelser til Norge, noe (EF-)kommisjonen selvfølgelig nektet".

Dette sier avtalen

Spørsmålet om rett til å investere i norske fiskebedrifter og fiskefartøy dekkes av EØS-avtalens del III, som handler om fri flyt av kapital. Etter dette skal det ikke være noen restriksjoner på retten til å investere med bakgrunn i nasjonalitet, bosted eller kapitalens investerings-sted.

Men i tilleggene til avtalen finnes det to avsnitt som utdyper dette, og som norske forhandlere og politikere støtter seg til:

"Norge kan fortsette med restriksjoner som eksisterer ved undertegningsdato når det gjelder eierskap fra ikke-norske interesser med hensyn til fiskefartøy. Disse restriksjonene skal ikke hindre investeringer fra ikke-nasjonale selskap i landbasert fiskeindustri eller i selskap som bare indirekte er engasjert i fiskeri. Nasjonale myndigheter har rett til å forplikte bedrifter som helt eller delvis er blitt ervervet av ikke-norske interesser til å frata dem enhver investering i fiskefartøy" (Tillegg XII, bokstav h)

"Norge kan fortsette med restriksjoner når det gjelder ikke-nasjonale etableringer i fiskeri eller i bedrifter som eier eller opererer fiskefartøy". (Tillegg VIII, pkt. 10)