Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens § 13- 1

Norgespartiet har mottatt kopi av jurist Herman Berges brev til Riksvalgstyret hvor han begjærer stans av Stortingsvalget i medhold av Valgloven § 13- 1.

Kopi av brevet er i tillegg sendt internasjonale myndigheter og kontrollorganer.

Originalbrevet som er sendt Riksvalgstyret er i engelsk språkdrakt, men Norgespartiet presenterer her innholdet i brevet på norsk med link til kopi av originalbrevet som vi har mottatt.

Som det fremkommer av jurist Herman Berges brev er det sendt på bakgrunn av hans artikkel - «Kongeriket Norge: Fritt, selvstendig, folkestyrt, eller?» - som nylig er publisert i den meget godt besøkte nettavisen Nyhetsspeilet. Klikk her og les artikkelen.

Vi anbefaler leserne å lese artikkelen før dere leser teksten i brevet til Riksvalgstyret slik at dere har tilegnet dere forståelse for Berges utspill.

Nedenfor følger Herman Berges brev til Riksvalgstyret i norsk språkdrakt.

Originaldokumentet på engelsk finner dere ved å klikke HER.

Mr. Herman J Berge
665, rue de Neudorf

L-2220 Luxembourg

Luxembourg

Phone : +352 43 12 65

Fax : +352 26 43 12 11

Riksvalgstyret                                                                                          Luxembourg 18. august 2009

Stortinget

N-0026 Oslo

Norway

Att : Riksvalgstyret

Re : Begjæring om stans av Stortingsvalget i medhold av Valgloven §13-1

Case # :

Your reference :

Our reference :

Posting by : Fax, mail og e-mail

Your fax # : +47 23 31 38 17

Numbers of pages : 2

Attachment :

Copy : Internasjonale myndigheter og kontrollorganer

Hei.

Innledningsvis ber jeg dere om å lese min artikkel: ”Kongeriket Norge: Fritt, selvstendig, folkestyrt, eller?”

Artikkelen er publisert på www.nyhetsspeilet.no. Du vil også kunne finne den ved å følge denne linken.

Artikkelens innhold, spesielt korrespondansen mellom Erik Brofoss (tidligere finansminister, Direksjonssjef i Norges Bank og direktør i IMF) og Andreas Cappelen (tidligere finansminister), avdekker alvorlige brudd mot den norske konstitusjon, samt utmanøvrerte og nøytraliserte politiske partier og representanter i Stortinget. I tillegg vil leseren få et innblikk i hvordan det norske folk har blitt styrt – og under hvilket regime – siden før den andre verdenskrig; av et Arbeiderpartikontrollert diktatur.

I 1984 gjorde to norske aviser forsøk på å etterforske saken – den såkalte Norway Scheme – uten hell. To av hovedaktørene i denne ordningen, tidligere statsminister Einar Gerhardsen og tidligere finansminister Andreas Cappelen, ble av disse journalistene spurt om Norway Scheme og deres kunnskap om ordningen. Gerhardsen og Cappelen svarte at de overhodet ikke hadde noen kunnskap om Norway Scheme, noe som står i sterk kontrast til hva disse to personene avslører i deres graderte korrespondanse (nevnt i min artikkel), hvor de i hovedsak diskuterte Norway Scheme (den såkalte Hambro-Ordningen) og ordningens konstitusjonelle konsekvenser.

Denne uttalelsen i 1984 avklarer svaret på spørsmålet hvorvidt diktaturet har fortsatt eller ikke. Å legge lokk på saken i stedet for å rydde opp, avslører at det konstitusjonelt rettsstridige politiske regime fra 1950-årene til 1980-årene (Arbeiderpartiets diktatur) har fortsatt frem til i dag, dette idet de alvorlige konstitusjonelle lovbrudd og de konstitusjonelt rettsstridige avtalene mellom Arbeiderpartiet og de andre partiene i Stortinget aldri ble forsøkt avdekket eller ugyldiggjort. Følgelig har det norske folk og norske velgere blitt bedratt av Stortinget og det skulte diktaturet, helt siden senest fra 1945.

Dette betyr at den politiske situasjonen (Arbeiderpartiets diktatur og dets regime) – slik det fremsto i 1950-årene, i 1965, i 1970 og i 1984 – fortsatt råder.

I sin tur vil konsekvensen av denne ulovlige politiske situasjonen åpenbart ramme Stortingsvalget i Norge som skal avholdes 14. september 2009, dette idet valget er basert på bedrageri.

Mens velgerne er lært til å tro at de vil bli hørt gjennom sine representanter i Stortinget, er realiteten den at Stortingsrepresentantene er bundet på hender og føtter selv før de har tatt sete på Stortinget, hvor de kun gis lov til å handle i tråd med de hemmelige og konstitusjonelt rettsstridige avtalene som er blitt avdekket i korrespondansen mellom Brofoss og Cappelen, nevnt ovenfor.

“Vi har et aktivum å verne om: Tillitsforholdet mellom vårt parti og våre velgere. Til sjuende og sist er valg et spørsmål om tillit. Intet gjelder om det ikke er samsvar mellom løfter og resultater, mellom evne, vilje og ytelser. Også i politikken er det ærlighet som varer lengst.” Haakon Lie, avtroppende Partisekretær i Arbeiderpartiet, i sin tale til Landsmøtet, 1969.

Selv om verken den avtroppende partisekretæren Lie eller resten av Arbeiderpartiet fulgte denne maksimen, hadde han åpenbart rett i sin vurdering av loven. Et valg basert på løgn, bedrageri og krenkelser av konstitusjonen, teller ikke.

I medhold av Valgloven §13-1, begjærer jeg at Riksvalgstyret utsetter valget frem til et tidspunkt hvor en oppnevnt sannhetskommisjon, bygget på rammeverket av the South African Truth and Reconciliation commission (TRC), har 1) gransket det norske politiske system, det administrative regimet, Arbeiderpartiet og dets krenkelser mot folket og konstitusjonen så vel som andre partiers krenkelser mot folket og konstitusjonen, og 2) har avlevert sin beslutning.

Jeg vil sette pris på deres hurtige svar.

Med vennlig hilsen

Luxembourg 18. august 2009

Herman J Berge